fredag 7. januar 2011

Eaten Alive / Death Trap anmeldelse


Spinngale Judd driver hotel i sumpen i Louisiana og har en krokodille som kjæledyr. Han har ingen problemer med å ta livet av sine gjester og dumpe dem til sin lille venn. Det er visstnok løselig basert på en sann historie dette, javel. En stakkars avskiltet prostituert er den første som får et ublidt møte med Judd og kjæledeggen, men flere er på vei. Dette er Tobe Hoopers første film etter Motorsagmassakren (1974), og hans første med Hollywoodpenger. Setting, miljø og stemning skaper en fin ramme for uhygge - og følelsen av at noe kjipt vil skje før heller enn siden. Dette er vel først og fremst en stilstudie av thrash - og funker OK som det. Det blir litt rotete og retningsløst dog, og spesielt Judd-karakteren blir litt for mye freakshow - på den feile måten. Hooper kranglet med produsentene (sånn er det når Hollywood er inne med penger) og hoppet av noen uker før filmen var helt ferdig. Artig å se Robert Englund som redneck her i finfin birolle. Han dukker som kjent opp som selveste Freddy Krueger i Wes Cravens "A Nightmare on Elm Street" syv år senere (1984). Filmen ble bannlyst av BBFC - British Board of Film Classification, og havnet dermed på den notoriske video-nasty listen. Det er en fin kuriositet dette - med enkelte høydepunkter. Må ikke forveksles med Umberto Lenzis kannibalfilm med samme navn, som kom i 1980. Karakter 4/6