Åpningstekstene kan fortelle oss at i år 2153 landet romsonden Paleo 17 på den jordlignende planeten Tanus. Det er over 23 milliarder mennesker på jorden og mat og vannmangel er vanlig. I år 2173 er situasjonen kritisk og romskipet Elysium blir sendt avgårde til Tanus. Ombord er tusenvis av mennesker, dyr og planter stuet i kapsler- en slags Noas ark i rommet. To astronauter våkner opp etter åtte års hypersøvn. De befinner seg ombord i Elysium -et megastort og tilsynelatende forlatt fraktskip. De husker ingenting av hvem de er eller hva som var formålet med reisen. Settingen er inspirert av forskjellige filmer som Silent Running (1972), Eden log (2007), Alien (1979) og Sunshine (2007). Og dette er en film som ser bra ut. Det er mørkt og klaustrofobisk - og mange mørke ganger, korridorer, luftekanaler og lasterom - naturligvis godt egnet for kveppiser og andre skumle øyeblikk. Solid spill av Quaid og Foster og passe doser med action, nerve og grøss på veien mot en spennende oppklaring. Monstrene er ugne - og ligner på monstrene i The Descent (2005). Det blir litt streit dog. Det er ingen moralske dilemmaer og filosofiske elementer her - som i Event Horizon (1997), Moon (2009) og nevnte Silent Running og Sunshine. Slutten er god - og optimistisk. Det er god skit dette. Karakter 4.5/6
