Silent Hill anmeldelse

En mor drar til Silent Hill for å forsøke å finne ut av datterens psykiske problemer. Hva er det som linker datteren til SH?  Plutselig er jentungen borte, vi er i gang. Det blir et dykk inn i byens surrealistiske verden der forskjellige virkeligheter kommer og går mens uhyggelige monstre lurer over alt. Rose utforsker gatene og blir etterhvert kjent med mange av byens sære beboere. Snart kommer hun i kontakt med en mystisk kult. Far er att hjemme, og roter rundt med politiet. Silent Hill er blant de beste og skumleste videospillene . Filmen klarer å fange stemningen veldig bra. Byen, tåken, monstrene, interiør, lyder og handling - alt er som tatt rett ut av spillene. Bare kjøterhundene som reker i gatene var savnet. En del herlig gørr og styggdom her. Det hele ender, bokstavelig talt, i heksejakt og hysteri dessverre, men uhyggen, regien, miljøskildring og avsluttningsscenen redder dette i land. 4/6

Captivity anmeldelse

En modelldame blir kidnappet og innelåst i en kjeller. Kidnapperen er naturligvis litt psycho - og bruker skuffer og gjenstander (noen som husker Du Og jeg og Kaktusen på NRK?) for å dirigere begivenhetenes gang. Alle fluktforsøk er forgjeves og utenfor roter purken rundt i blinde. Dette er selvsagt litt Saw og Hostel, men uten ultravolden. Da blir det litt kjedelig. Det tar seg litt opp på slutten når vi får litt action og en twist - som dog ikke er veldig overraskende. Skikkelig ubehagelig blir dette aldri for oss rutinerte, dessverre. Et par fine kvepp og Cuthberts snertenhet er (nesten) hele beholdningen. 3/6

Aberration anmeldelse

En forsker er ute i felten for å finne ut hvorfor diverse småkryp plutselig forsvinner fra naturen. Samtidig har Amy, en småtvilsom dame, søkt tilflukt i familiens hytte for å unngå en brysom ex-type. De ender opp sammen, og må sloss mot diverse muterende Geckoer som går bananas.
Det blir en del action med gummi-geckoer og biler som bryter sammen i vinterstormen og eksplosjoner og litt kvepping - men det tar aldri skikkelig av dette. Ikke all verden av spill eller effekter å skrive hjem om heller. Har sett monstere mer livat selv i 50-talls-monsterfilmer. Litt liv på slutten dog - men dette er en småsær ubetydelighet, fort glemt, dessverre. 2.5/6

Wrong Turn 2 - Dead End anmeldelse

En gruppe med realityshow-deltagere må overleve i skogen. Gjett hvem som dukker opp?  Her tar det ikke lang tid for moroa begynner, og det ganske brutalt - med øks!  Mange fine ekle scener med gørr, innvoller og hoder på avveie. De deformerte kannibalene er resultat av generasjoner med forgifting fra en lokal papirfabrikk. Således er dette enda en "fuck med naturen og den fucker tilbake" film. Litt mye billig sexsnusk, roting rundt i skogen og et par irriterende karakterer trekker dessverre litt ned. Henry Rollins gjør en grei figur. Lite her vi ikke har sett før, men slutten er kostelig og åpner for en ny oppfølger. Backwood -brutality sjangeren er finfin. Ja takk, gjerne mer, og gjerne en ny pose med taffelsticks og. 3.5/6

Doom anmeldelse

Noen marinesoldater sendes gjennom en portal til planeten Olduvai. Deres oppdrag er å finne ut hva som har skjedd med noen vitenskapsmenn på en forskningsstasjon der. Ikke overraskende er det noen  eksperimenter som har gått på trynet. Kan det være noen monstere der uti mørket mon tro?? Akkkurat som i videospillene (mest Doom 3), er dette en reise inn i herlig styggedom. Karakterer og plott spiller annenfiolin, det er underholdningen som teller. Og det syns jeg vi får i rikelige doser. En 5 minutters "spillfrekvens" scene med 1-persons action og påfølgende boss-fight får vi og. En artig gest. Dette er ærlig og helt OK actiongrøss med deilige doser blod og gørr. Skuespillet er helt OK - mens effekter og regi er av godt merke. Passer fint søndag formiddag - gjerne til egg og bacon og kalde pils. 3/6

Rovdyr anmeldelse

Vi er i 1974 (selv om alle snakker som om det var 2004). Fire ungdommer er på vei til en avslappende langhelg i skogen. Etter det obligatoriske ublide møtet med lokalbefolkningen er skjebnen beseglet for dem alle. Dette er backwood brutality på norsk. Nærmest en hyllest til sjangeren. Fett nok. Men mange og kjedelige hylescener i skogen der spenningen er bygget på om hyledamen klarer å holde kjeft i kritiske situasjoner - når en streng tatt burde ha kommet i "survival-mode" for lengst - ødelegger og kommer i veien for det som det burde vært mer av; plot og spenning. Heftige (men deilige) dyrefeller er velkommen, vi har tidligere sett hvor mye skade de kan gjøre både i Severance og Wilderness. Kjedelige og ensidige karakterer begrenser hvor mye skuespillerne har å spille på, og vi driter i dem og holder med jegerne isteden. Hvem folk er og hvorfor ting skjer får vi aldri vite. Innimellom er det en del fine ting, og slutten er helt OK, fordi den er som forventet. Pluss for forsøket og filmhåndtverket - og et par fine scener. 3.5/6

Aliens anmeldelse

Ellen Ripley blir tilfeldigvis funnet av et bergingsskip - etter 57 år i rommet, som eneste overlevende fra frakteskipet Nostromo - der mannskapet ble utryddet av en ondsinnet fremmed skapning. The Company, Ripleys arbeidsgiver, er pissed pga tapet av Nostromo. Det viser seg at det er etablert en koloni på den samme planeten som Alien ble oppdaget. Nå er all kontakt med denne kolonien brutt og en gjeng med soldiers er på vei for å finne ut hvorfor. Vår heltinne blir - noe motvillig - med på oppdraget, Etter en halvtimes koseinnledning starter selve filmen; en sinnsyk andrenalinkick sci-fi action-grøsser som mangler sidestykke i filmhistorien. Regissør James Cameron, som hadde gjort The Terminator noen år tidligere, imponerer med stødig regi og klokskap. Mye av stemningen og design og setting fra den første filmen er ivaretatt. Selv om det kryr av Aliens her ser vi dem aldri klart og lenge av gangen, et grep som gjør dem mye skumlere, som i den første Alien-filmen (1979). Likandes karakterer gjør at vi rekker å bry oss om dem før de dauer, og Ripleys forhold til lille Newt er dessuten en fin ironisk kommentar til avslutningen og oppgjøret med mamma-alien. Weaver ble utrolig nok Oscarnominert, men feigingene i Akademiet avspiser naturligvis alltid denne type filmer med de sedvanlige Special effects-prisene. Filmen finnes i to versjoner. Sjekk helst ut Directors-cut versjonen på hele 154 minutter - den inneholder flere interessante bortklipte scener - du merker ikke at tiden går anyway.5.5/6

 

The Driller Killer anmeldelse

Kunstmaleren Reno Miller, spilt av Abel Ferrara selv, sliter med å få endene til å møtes. Han jobber med et "mesterverk", men den antatte kjøper, en gallerieier, blir ikke særlig imponert. Han ligger etter med husleien for kåken han leier med kjæresten og hennes lesbiske elsker. Når punkbandet Roosters flytter inn i samme bygning begynner ting å gå på nervene løs. Reno kjøper en batteridreven drill og begynner å drepe uteliggere i strøket. Uteliggerne er for ham et irritasjonsmoment; et symbol for samfunnets forfall - og kan derfor drepes. Drapene er ganske drøye, og det spares ikke på noe. Abel Ferraras første film er en blodig reise gjennom New Yorks bakgater. Bannlyst og en soleklar video-nasty. Det er natteliv, foråtnelse, fortapelse og et urbant rått uttrykk som møter oss. Med dråper av religion, lesberi, frelse og fallera. Synd da at det egentlig ikke er handling her å snakke om. Det prøves å være litt Taxidriver, men kommer selvsagt ikke opp mot den. Ferrara er en heller svak skuespiller og hans usympatiske karakter klarer heller ikke å skape interesse eller empati. Det hele blir for ufokusert, og forsøket på å si noe om New Yorks (oppegående) punkscene gjennom bandet Roosters funker bare ikke. Dessuten låter de bare sidrumpa og malplassert. Snart blir dette bare kjedelig.  Ferrara gikk videre og gjorde bla. a. filmer som MS.45 (1981), King Of New York (1990), Bad Lieutenant (1992) og The Funeral (1996). 3/6

Alien anmeldelse

Mannskapet på lasteskipet Nostromo våkner opp og finner ut at skipets datamaskin, Mother, har endret kursen for å sjekke ut et "nødsignal"  fra en fremmed planet". På den ukjente planeten finner de et romskip og en ublid overaskelse. Når lasterommet undersøkes oppdages det en lang rekke av egg. Et av eggene åpner seg og en parasittlignende skapning fester seg på ansiktet til Kane, spilt av John Hurt. Dette er tidenes beste skrekkfilm og tidenes beste filmmonster. Den berømte pop-out scenen er sjokkerende, ja, forfriskende ekkel; den ultimate monster-presentasjonen. Kult at besetningen har velutviklede personligheter og bakgrunn og ser ut som "vanlige" folk. Og Harry Dean Stanton er tidenes "truckdriver" in space. Her er det ingen trange trikoter med store beltespenner eller fancy Star Wars-våpen. I det hele tatt lite av det vanlige sci-fi tullet. Således blir deres forsvarskamp ekte, og vi føler med dem. Dette er nyskapende, klaustrofobisk og vanvittig skummelt med mange deilige kveppescener. H.R Gigers design skaper en kjølig organisk, erotisk og ja, gotisk stemning. Kontrasten mellom de opplyste oppholdsrommene og skipets lasterom er enorm. De mørke lasterommene virker like uendelige som verdensrommet som omgir dem. 

Aliens utseende og livsyklus, eggene og facehuggern, har naturligvis sine seksuelle overtoner. Vi siterer Wikipedia:

Critics have also analyzed Alien's sexual overtones. Adrian Mackinder compares the facehugger's attack on Kane to a male rape and the chestburster scene to a form of violent birth, noting that the Alien's phallic head and method of killing the crew members add to the sexual imagery. Dan O'Bannon has argued that the scene is a metaphor for the male fear of penetration, and that the "oral invasion" of Kane by the facehugger functions as "payback" for the many horror films in which sexually vulnerable women are attacked by male monsters. McIntee claims that "Alien is a rape movie as much as Straw Dogs (1971) or I Spit on Your Grave (1978), or The Accused (1988). On one level it's about an intriguing alien threat. On one level it's about parasitism and disease. And on the level that was most important to the writers and director, it's about sex, and reproduction by non-consensual means. And it's about this happening to a man. He notes how the film plays on men's fear and misunderstanding of pregnancy and childbirth, while also giving women a glimpse into these fears. Film analyst Lina Badley has written that the Alien's design, with strong Freudian sexual undertones, multiple phallic symbols, and overall feminine figure, provides an androgynous image conforming to archetypal mappings and imageries in horror films that often redraw gender lines.

 I don't like monster movies, sa Dean Stanton da han ble castet. Me neither, but I think I can make something out of this one, sa regissør Ridley Scott:

I've never liked horror films before, because in the end it's always been a man in a rubber suit. Well, there's one way to deal with that. The most important thing in a film of this type is not what you see, but the effect of what you think you saw

Resten av castingen var forøvrig like vellykket, og Sigourney Weavers karriere som actionhelten Ripley starter her. Stor takk til H. R. Giger for monster og øvrig design. Uten ham kunne ikke dette blitt så bra. 


Det finnes en Director's Cut-versjon som faktisk er kortere enn orginalen. Det var opprinnelig planlagt en langversjon, men Scott nektet å putte for mange slettede scener tilbake inn i filmen. De ble jo i sin tid klippet bort av en grunn, ikke minst pga. tempo  - og for å skjule hele Alien til sluttscenen. (Scott mener rett og slett at det er orginalen som er The Directors Cut.) De fleste av disse bortklippede scenene er selvsagt bonusmateriale på DVDen. (Du har vel 9 DVD Alien Quadrilogy boxen?) Men merkelig nok er ikke langversjonen av dødsscenen til Lambert med der. Men her er den, pluss noen slettede scener til som er fine og dritskumle. (Se YouTube klippene). Slenger med den berømte chest burst scenen og, i forlenget versjon. 

En siste, oppklarende Alien film er for tiden i preproduksjon med Ridley Scott tilbake i regissørstolen. Denne filmens handling er lagt til tiden før Alien. Et lite hint av handlingen får vi muligens når Scott teoriserer rundt den episke Space-Jockey-scenen tidlig i Alien. Her fra Wikipedia igjen:

The origin of the jockey creature was not explored in the film, but Scott later theorized that it might have been the ship's pilot, and that the ship might have been a weapons carrier capable of dropping Alien eggs onto a planet so that the Aliens could use the local lifeforms as hosts.

Karakter 6/6.
 
Trivia: Inni monsteret finner vi den afrikanske studenten Bolaji Badejo, som var 2.18 meter høy.

Wikipedia link:
http://en.wikipedia.org/wiki/Alien_%28film%29#Sexual_imagery

HR Gigers hjemmeside:
http://www.hrgiger.com/frame.htm

 

Cloverfield anmeldelse

New York: en avskjedsfest blir brutalt avbrutt - helvete bryter los.
Enda et monster som raserer en storby? Gjesp OK? Funker det da? Gjennom et subjektivt håndholdt kamera folger vi en vennegjengs kamp for aa overleve. Kameraet er noe innforjævlig vinglete og ustødig, men bringer samtidig en realisme inn i sjangeren som vi ikke har sett for. Alt kaoset som raser imot oss gir seerne dessuten utallige tolkningsmuligheter. Etter en noe treg begynnelse tar ting seg fint opp med action og fine store edderkoppdyr paa t-banen, mens monsteret selv vises kun i små glimt, der det herjer gjennom gatene og sloss mot militæret. Kameravinglingen er slitsom i lengden, men OK spill og fremdrift gjør at vi holder ut lell. Akkurat da det begynner å bli riktig så trivelig er filmen dessverre slutt, men det er annerledes og godkjent dette. Se opp for alternative slutter, kodebeskjeder og en haug av skjulte referanser til popkultur. Dessuten er monsteret mye kulere enn Godzilla. Potetgull, noen? 4.5/6

Event Horizon anmeldelse

LOST IN SPACE. Engang i nær framtid; Et redningsfartoy blir sendt avgårde for å finne ut hva som skjedde med romskipet Event Horizon, som forsvant, men dukket opp igjen etter 7 år. Spooky. Event horizon benytter en spesiell transportmekanisme som skaper et svart hull som skipet kan passere gjennom. Skipets byggmester er med på oppdraget - men har ting å skjule. Dette er helt grei Sci-fi horrorfilm uten monstere. Hjernecellene får også bryne seg på tanker rundt eksistensialisme og religion (liberte tutu meus ex infern). Filmer som The Black hole (1979), Sunshine (2007) og Lifeforce (1985) og selveste Alien (1979) samt Pandorum (2009) tar opp noen av de samme handlingsmønstre og temaer. Tidvis blir det nifst og stygt, men det kunne vært enda bedre dette, jaja. 4/6

The Ruins anmeldelse

Noen kids drar ut i jungelen for å undersoke noen gamle Mayaruiner og for å lete etter savnede personer. Det blir ikke helt som de hadde tenkt. Ikke uventet er lokalbefolkningen av det ublide slaget. Det begynner lovende dette, men skikkelig skummelt blir det likevel ikke ofte nok. Et par fine kveppinger, en del blod og en herlig amputering (med stein og lommekniv) trekker kraftig opp dog. Levende og skummel skog har vi sett bedre i Evil Dead. Ok spill og regi med akkurat passe sympatiske karakterer. Vi får si godkjent. 3.5/6

El Orfanato / Orphanage anmeldelse

Spansk spøkelsesgrøsser. Laura kjoper et gammalt barnehjem med planer om å gjenåpne det som et sted for handikappede barn. Hjemmet, som Laura selv har vanket i, skjuler gamle synder som kommer for dagen, og Lauras sønn har kontakt med dem på "den andre siden", før han plutselig forsvinner. Bra skummelt til tider med solid regi og spill. Ikke veldig nyskapende, men fin framdrift nesten hele veien mot en bra slutt.
Queremos alegre mas horror de Espana. 4.5/6