Lifeforce anmeldelse

Romskipet Churchill er på vei mot Haleys komet. Oppdraget blir ikke helt som planlagt da det oppdages et fremmed skip ved kometens hale. Tre innkapslede humanoider blir tatt med tilbake ombord. På veien tilbake til Jorden mister kontrollsenteret all kontakt med skipet. Humanoidene viser seg å være vampyrer og snart har de utryddet mannskapet. Sistemann setter fyr på hele sulamitten og skyter seg ut i ut en nødkapsel som lander i Texas. Litt annerledes vampyrfilm dette, med referanser til mytologi og folklore. Smitten brer seg i London og det blir det jo fin vampyr/zombiefilm av med fine doser blod og gørr. Litt sær innimellom dog - men slutten er overraskende og fin. Toobe Hooper (Motorsagmassakren, Poltergeist) har et stødig grep om dette - og fansen blir ikke skuffet. 28 Days Later (2002)har knabbet en del herfra. 4/6

Cannibal Ferox anmeldelse

En dum antropologistudine og to enda dummere tjommier drar til tjukkeste Amazonas for å "bevise" at kannibalisme ikke lenger eksisterer. Der treffer de to usympatiske knarkere på flukt fra kannibaler ute etter hevn. De samme to knarkerne dreper forøvrig en fyr  I New York i filmens prolog. I en usannsynlig suppe av logiske brister, elendig manus, og latterlig dårlig spill, får vi servert en hovedrett med klassiske kannibalting inkludert tortur, kastrering (med påfølgende penisspising) og stygge scener med slakting av dyr. Pluss litt sex-snusk og tåpelig moralisme (who are the real cannibals?). Dette er Umberto Lenzis tredje kannibalfilm etter Man From Deep River (1972) og Last Cannibal World (1978). Filmen er sammen med Cannibal Holocaust (1980) det råeste innenfor sjangeren, full av ubehagelige scener og naturligvis en video-nasty bannlyst i mange land, 31 ifølge et nettleksikon. Min versjon er sannsynligvis en der mange av de verste dyreplageri-scenene er klippet bort. Men filmen skal være ute i uklippet versjon i USA. Pensum for enhver horrorentusiast. Kjør på. 3/6

A Man Called Horse anmeldelse

USA 1825. Richard Harris er en engelsk Lord som under en jakttur blir angrepet og tatt til fange av en gjeng med Sioux-indianere. Han får beholde livet, men fremtiden ser ublid ut som slave, med påfølgende ydmykelser. Etterhvert lærer han stammen å kjenne og oppnår respekt - først og fremst gjennom sin styrke og stahet. Til å hjelpe seg har han slaven Batise, en irriterende karakter som overforklarer ting som hadde gått seg til av seg sjøl. Batise er rett og slett enerverende og burde ikke vært der, selv om det ville gitt oss en del dialog på indiansk -uten teksting. Jeg mistenker filmmakerne å putte Batise-karakteren inn i filmen fordi de fryktet at publikum ville bli frustrerte og apatiske av for mye utekstet indianersnakk/mangel på engelsk tale. Sånn sett er Batise det samme for denne filmen som volleyballen Wilson var for Castaway. Mulig liv og røre her er litt Hollywood, og indianerne blir litt vel mye Pochahontas, men ritualene er visstnok autentiske -inkludert det berømte Sun Vow, der Harris henger etter huden. Noe forutsigbar og påtatt virker filmen i dag, men Harris er bra hele veien, men aller best er han når han synger My Boy. Jada. 4/6

The Thing From Another World anmeldelse

Forskere i Alaska finner en UFO i isen. En alien blir etterhvert tint opp og begynner å lage kvalme. En klassiker dette, eller ? Nei, dessverre ikke i min bok. Det blir aldri skummelt eller ekkelt eller noe som helst. John Carpenter, derimot,  får i sin nyinnspilling fra 1982 fram fin stemning, uhygge og paranoia. Her blir det mest mas fra en rekke kjedelige karakterer som står i veien for hverandre og for oss seere. Mens det jaktes på Tingen er det selvsagt også tid til å flørte med noen av forskningsstasjonens damer, som stadig er på farten og serverer kaffe! (Det er vel viktig å få i seg nok koffein når en jakter på aliens.) Vi får sjelden følelsen av at vi befinner oss i utkanten av verden under ekstreme forhold. Selve Tingen er bare helt latterlig; en stor mann (James Arness) i et teit kostyme - det er nesten som vi kan se glidelåsen i monsterdrakten. I Don Ziegels Invasion Of The Bodysnatchers (1956) får vi f.eks masse uhygge med enkle grep, uten monstere. Den obligatoriske diskusjonen mellom "to destroy it" og "save it for science" får vi og. Litt sånn post-Hiroshima ikke la vitenskapen få kødde med ting den ikke burde kødde med moralpreik. Nei, dette er blodfattige greier som ikke har holdt seg spesielt godt. De lærde strides om det var Christian Nyby eller selveste Howard Hawks som regisserte dette. Stor skuff uansett. 2.5/6

Cannibal Holocaust anmeldelse

En professor og noen kompiser drar inni tjukkeste Amazonas for å lete etter fire dokumentarfilmskapere som forsvant i kanniballand. Filmruller blir funnet og vi får nøstet opp deres ublide skjebne. Det viser seg at de fire filmskaperne var ufine og voldelige ovenfor de innfødte, som slår tilbake med samme brutalitet. Veldig ubehagelig, blodig og realistisk, full av gørr og kannibalfråtsing samt stygge, ekte scener med slakt av dyr. Pluss på med de obligatoriske doser med tortur, sex-vold og kastreringsscener. Rugero Deodatos Cannibal Holocaust er definitivt blant filmhistoriens drøyeste filmer, den mest beryktede av alle kannibalfilmer og video-nasties, og utvilsomt den ekleste i sjangeren. Var bannlyst i mange land - også beskylt for å være en snuff-film. Filmen har tvilsom moral og et slags anti-imperalistisk budskap. Ruggero måtte stille med skuespillerne på TV, og i en rettsal forklare hvordan spesialeffektene ble gjort, for å bevise at skuespillerne fremdeles var i live! Ikke for sarte sjeler. 3/6

Jungle Holocaust / Last Cannibal World anmeldelse

To forskere er på vei for å møte kollegaer i oljebransjen som har dratt i forveien for å lete etter olje på en øy utenfor Sør-Amerika et sted. I buskene lurer kannibaler. Fint det. Det blir et helvete i fangenskap. Alt handler om å flykte og finne tilbake til flyet, redningen, hjem. Eller for å si det litt slapt; klarer den vestlige mann å overleve i den primitive verden? Dette er filmen som gjennoppfant den italienske kannibalfilmsjangeren etter at Umberto Lenzis The Man From Deep River (Paese Del Sesso Selvaggio) hadde startet balubaen i 1972. Inneholder alle de klassiske ingrediensene med tortur, voldtekt og stygge drap på dyr og mennesker - dog ikke i samme omfang som mer berømte Cannibal Holocaust. Mer fokus på drama og person gjør denne til en litt mer "spiselig" greie. Men blod blir det nok av. Som vanlig ikke veldig velspilt. Filmen er også kjent som Ultimo Mondo Cannibale og The Last cannibal world, eller bare Kannibalen, som vi kalte den, da jeg glodde den som VHS video-nasty for første gang sånn ca 1980. Og joda, Ivan Rassimov er med i denne også. Artig gjensyn. Godkjent dette. 3/6

The X-Files: I Want To Believe anmeldelse

En FBI-agent er forsvunnet og Moulder og Scully blir kontaktet av sine tidligere venner/fiender i byrået. Etter å ha tygget litt på saken blir de motvillig med på letingen - som så langt har vært ledet av en "klarsynt". Kroppsdeler og lik dukker opp og det handler visstnok om (illegal) internasjonal organhandel. Sånn sett er dette mer "vanlig" thriller enn X-files. Det er bare den klarsynte som linker dette til Moulder og de gode gamle X-files tingene. Kanskje noe vagt å bygge en hel X-files-film på? Det bli litt som Bloody Mary uten vodkaen. Den godeste Scully ser også utilpass ut og virker dessuten ikke særlig interessert i det som foregår. Lite action og ingenting av de nevnte gode gamle X-files tingene gjør dette til en mellom to stoler film. Framdriften er laber flere steder pluss at det dessverre feiges ut i scener der det kunne blitt både ekkelt og stygt. De som har ventet på litt intimitet mellom Fox og Dana får i det minste sin dose her. (Selv om eg er sikker på at de har hatt seg på si gjennom hele serien). Litt skuff dette. 3.5/6

Turistas anmeldelse

Backpackere på tur i herlige Brazil. Selv om bussen deres velter av veien og etterlater dem midt i jungelen, ser det ut til at de har funnet sitt paradis. Men en lokal "lege" har brutale planer. Joda, dette er litt Hostel (2005) fint pakket sammen med backwood-brutality. Hatet, fremmegjøringen og skumle hensikter fra lokalsamfunnet skaper etterhvert en uhyggelig stemning. Ganske nifst med fin spenning og passe doser med gørr. Siste halvtimen er dog noe frustrerende fordi vi knapt ser hva som skjer pga. lite lys. Karakterene er som forventet - deriblant noen snertne damer, svensker og brautende engelskmenn. Det er brukbart spill hele veien, og dette er fine greier alt i alt. Ikke så veldig original, men en positiv overraskelse lell. Kan nytes til søndagspizzaen. 4/6

Eaten Alive anmeldelse

 

New York damen Sheila Morris tutler avgårde til Ny-Guinea for å lete etter sin søster. Hun ble medlem av en sekt og forsvant i jungelen et sted. På veien får Sheila følge av en eventyrer-kis. Dette er Umberto Lenzi andre kannibalfilm (de andre er Man from deep river fra 1972 og Cannibal Ferox fra 1981). Sjangertro med voldtekter, tortur og de sedvanlige grelle doser med vold mot dyr. Denne gangen er de nasty scenene knabbet fra tidligere filmer som nevnte Man from deep river, Deodetos Jungle Holocaust (1978) og attpåtil Sergio Martinos Mountain of the Cannibal God, også fra 1978 (der selveste Ursula Andress medvirker). Galningen Jonas' dommedagssekt er helt klart inspirert av den virkelige Jim Jones' Folkets Tempel sekt i Guyana som begikk kollektivt selvmord i 1978. Som kannibalfilm er dette helt OK, men de kunne spart seg den derre happy-endingen. 3/6

Jeepers Creepers anmeldelse

Et søskenpar på vei hjem til skoleferie treffer på en merkelig fyr på landeveien. En fyr som tydeligvis har diverse bisarre interesser og som kjører rundt i en dritskummel truck. Og for en bra grøsser dette er den første halvtimen. Bra spill, tempo og spenning. Vi aner at noe stygt og ekkelt og deilig er i gjære - og vi nyter hvert sekund.Trist at det da kræsjer og blir en teit fantasi-monster-film. Retningsløs, masete og kjedelig. Skulle holdt seg til det jordlige, da kunne dette blitt en liten klassiker. Synd. 3/6

Catacombs anmeldelse

Victoria fra USA drar til Paris for å hilse på sin søster, spilt av popsangeren Pink. Under byen, nede i katakombene, foregår det store houseparties, der ufordragelige, selvopptatte, knarkotikatyggende og absintdrikkende wannabies og tullinger fester natten lang. Victoria havner i krangel med de fleste, og går seg etterhvert bort i de uttallige korridorene - vi er i gang. Ikke overraskende blir det en film uten noe særlig med dagslys. Mange (og kjedelige) scener med roting rundt i mørket, irriterende hurtigklipping og kjedelige mennesker, gjør sitt til at vi sliter med å holde interessen oppe. For det meste handler det om en lommelykt og fikling med den - samt en legende om en fyr med geitehode. Slutten er kostelig dog. Den forklarer og får oss til å humre litt - tross den noe mørke og frustrerende veien dit. Bra potensiale og håndtverk, men mangler litt på innhold. 3/6

Timber Falls anmeldelse

Et turtelduende par er på fjelltur i Appalachene. Et fatalt veivalg sender dem rett i armene på den noe mindre gjestfrie utgaven av lokalbefolkningen. Joda, dette har vi sett mange ganger i tidligere filmer - ikke minst i Wrong Turn og i en Toobe Hooper film fra 1974. Men her er hovedkarakterene uutholdelig grunne - og gjør så mange ukloke og dumme valg at all sympati for deres skjebne forsvinner fort. Ikke blir det ordentlig stygt og ekkelt heller - er det for å gi filmen lavere aldersgrense mon tro? Dette er Backwood Brutality light, og det blir for tamt for en veteran. Logiske brister og et plot som ikke holder helt i hop trekker ytterligere ned. Noen scener og styggtryner er fine dog, og kristenfolk er jo alltid troverdige bad-guys. Likefullt er dette litt skuffende. 3/6

Carver anmeldelse

En kompisgjeng drar på campingtur på fjellet i beste Backwood-land. Det går ikke langt tid før de roter seg bort. Lokalbefolkningen er naturligvis av det tvilsomme og mindre gjestfrie slaget. Dermed er alt lagt til rette for litt god gammeldags uhygge vi har sett i en rekke tidligere backwood-filmer. Dette er lavbudsjettgrøsser av den svært brutale sorten. Med syke karakterer og en merkelig fasinasjon for visse kroppsfunksjoner. Men dumme og kjedelige kids som roter rundt i blinde og tar gale og dumme valg tvinger oss til mer å konsentrere oss om setting og effekter, og dette er slasherfilm så det holder - med masse doser tortur og grafisk vold. Enkelte scener er sykt ekle; Det er ikke hyggelig å se et skrotum bli klippet i to. Ughh. Ikke for nybegynnere dette, men behagelig langt unna Hollywood. 3.5/6