Bare to måneder etter Cannibal Holocaust (1980) var Ruggero Deodato tilbake med nok en skamløs og depravert voldsorgie. Og det begynner brutalt; En dame som er på vei hjem blir forfulgt og bilen hennes presses av veien. Det ender med voldtekt og drap. Hovedperson og psykopat Alex er dermed introdusert. Kort tid senere planlegger han og brushodet av en kompis, Ricky, en tur på by'n når en kunde ankommer bilverkstedet Alex driver. Problemet blir fikset og de to inviterer seg selv med på fest. På festen er det bare fintfolk. Alex og Ricky begynner å terrorisere festen, men rollene skal snart byttes om. Joda. Dette er ikke veldig ulikt Wes Cravens regidebut, klassikeren The Last House On The Left (1972), også den en slags mørk, ironisk kommentar til vold, hevn og straff i et sivilisert samfunn. Det er vel også forsøk på samfunns og klassekritikk her; Hvem er egentlig de degenererte? Er sosietetklientellet på festen mindre dekandente enn low-life tjommiene Ricky og Alex? Er ikke Alex i det minste lojal og ærlig? David Hess, som spiller Alex, gjentar sin rolle fra nettopp The Last House On The Left, og klarer seg bra. Det er mye kontroversielt her, og blandingen av sex, sadisme og ultravold ble selvsagt for mye for BBFF, som bannlyste filmen og dermed gjorde den til en video-nasty. Så kan vi jo lure på da om den påståtte tampongscenen var med i filmen, eller om det kun er en myte. Det er som sagt nok av andre ting å vemmes over her. Litt ufokusert og tregt er det innimellom og noe stivt og karikert over enkelte av karakterene. Slutten kan du se komme, men det er greit nok. Et fint bidrag til vår elskede Italienske horror-sleaze-exploitation sjanger. Godkjent dette. Trivia: Damen som blir voldtatt og drept av Alex ett minutt uti filmen spilles av Hess' kone. 3.5 /6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar