torsdag 29. desember 2011

The Human Centipede anmeldelse

Lindsay og Jenny er to amerikanske turister i Tyskland. De får motorstopp på en øde skogsvei og på leting etter hjelp kommer de fram til huset til en Dr. Joseph Heiter. Der blir de dopet ned av den mildt sagt creepy legen for deretter å våkne opp i husets kjeller bundet fast i hver sin sykeseng. I rommet finnes også den Japanese turisten Katsuro, en erstatning for en drept lastebilsjåfør som var "feil match". Dr. Heiter, visstnok en anerkjent spesialist i å skille siamesiske tvillinger, har planer om å lage "nye" skapninger ved å operere og sy mennesker sammen. I detalj forteller Heiter om hvordan han planlegger å koble dem sammen, munn mot anus, som et menneskelig tusenben -med èt felles fordøyelsessystem. (Regissøren forteller at ideen til filmen kom fra et spøkefullt ønske om å straffe barnemishandlere med å sy munnen deres fast i rompehullet til "feite lastebilsjåfører".) Og for en hinsides ond og frysningefremkallende monster av en horrorfilm dette er.  Settingen gir oss assosisasjoner til Joseph Mengele og nazi-tysklands (u)menneskelige eksperimenter. Ikke tilfeldig er Dr. Heiter gitt samme fornavn som den fryktede "todesengel fra Auschwitz".





Ellers er det jo inspirasjon fra Cronenbergs berømte boddy-horror her, pluss litt Salò, or the 120 Days of Sodom og en rekke nyere asiastiske horrorfilmer samt filmer som Autopsy og Turistas, der operasjonscener og fjerning av organer er ubehagelige marerittscenarioer av verste sort. Det er bra skrudd sammen dette og skuespillerne gjør en fin jobb under vanskelige forhold. Dieter Laser gjør Dr. Heiter til noe av det mest creepy eg har sett på film: En blanding av Gorgon Vaktmester og Hans Landa i Inglourious Basterds. Purkene som etterhvert dukker opp i handlingen kunne med fordel vært litt mer "på vakt". Filmer som dette hjelper folk med sykehusskrekk like mye som Discovery Channels Flyhavari-programmer hjelper dem med flyskrekk. Karakter 4.5


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar