fredag 14. januar 2011

Dying Breed anmeldelse


Overbevist om at den Tasmanske tigeren fremdeles finnes dypt i de ugjennomtrengelige skoger på Vest-Tasmania, setter zoolog Nina sammen en liten ekspedisjon med sin partner, Matt, hans kompis, Jack og hans kjæreste, Rebecca. Samtidig er turen en leten etter Ninas soster, som forsvant i området åtte år tidligere. I dette dypeste "hillbilly" og "Backwood"-land finnes etterkommerne av The Pieman, erkekjeltring og kannibal - og rømt fange fra den britiske straffekolonien på Sarah Irland. Filmen bygger opp fin uhygge og spenning - og selv om ikke karakterene er all verdens interessante - får vi skuespill av overraskende god kvalitet. Naturen innbyr til masse skrekk og gru og vi storkoser oss - lenge - for det blir dessverre litt tradisjonelt mot slutten, med de obligatoriske doser kropssdeler på avveie, blod og kvepping. Da kommer en slutt som er så herlig frekk, ond og stygg, at det må konkluderes med at dette blir riktig så bra likevel. De begynner å få draget på skrekken down under, og vi gleder oss til nye doser. Filmen er en del av After Dark Horrorfest 2009. Onya bloke. 4.5/6