Bemerkelsesverdige øyeblikk i rocken: I dag: Pink Floyd

Da Roger Waters forlot Pink Floyd i 1983 var han overbevist om at det var slutten for gruppen. All den tid han selv var den kreative og de andre "ikke var i stand til å bidra nok". Ikke faen om gruppen kunne fortsette uten ham. Men Pink Floyd hadde mistet et sentralt medlem tidligere, allerede i 1968, da Syd Barrett - pga et dopforbruk ute av kontroll -  ikke lenger var i stand til å være gruppens hovedlåtskriver, gitarist, sanger og frontfigur. Dengang hadde de andre medlemene, pluss Gilmour, tatt ansvar for det kreative med hell. At de gjenværende medlemmene skulle fortsette, etter å på ny ha mistet et sentralt medlem, og attpåtil fremdeles kalle seg Pink Floyd, var utenkelig for Waters. Han gikk da også til rettsak for å nekte dem å bruke Floyd-navnet, men tapte. Et av rockens mest opprivende og bitreste brudd var et faktum. Siden har det vært mildt sagt kjølig dem imellom. Rick Wright hadde fått fyken av Waters allerede før The Wall var ferdig, og var ikke med på The Final Cut (1983). På A Momentary Lapse of Reason (1987) er han faktisk kun gjesteartist! (Han er offisielt medlem av gruppen igjen på The Division Bell, 1994.) Bare Nick Mason, som den godslige, umulig å mislike "Ringo" typen han er, har klart å bevare et vennskapelig forhold til Waters. Roger Waters og David Gilmour møtes igjen i 2005, for første gang på 22 år (se video). År med skittkasting (hovedsaklig fra Waters's side) var over. Dette var foranledningen til Pink Floyds gjenforening under Live 8-konserten i 2005. Det ble diskutert verdensturne, men dette ønsket ikke Gilmour. Men de har fortsatt med å spille sammen. 2 mai 2011 dukket Gilmour opp og gjorde Comfortably Numb med Waters i London. Den låten, melodien, var nesten ferdig til Gilmours første soloplate som kom i 1978. Heldigvis ble den ikke brukt der, kan man vel si? The Wall hadde vært mer enn litt fattigere uten Comfortably Numb.

Mer om Live 8 her

 

David Gilmour joining Roger Waters on The Wall to perform 'Comfortably Numb' at London's O2, May, 2011.