Nick Drake Fruit Tree box anmeldelse

Noen ganger hører du artister som har får deg til å forstå at musikk kan åpne opp dører. Fylle hodet med deilig magi. Bare la tankene gå men ikke nødvendigvis forstå alt. Nick Drake (1948-74) rakk bare å gi ut tre album. De fikk i sin tid meget gode kritikker, men solgte alle dårlig. Five Leaves Left (1969) var en strålende debut. Flott arrangert og krydret med strykere. Balansen mellom Drake og musikerne er nær perfekt fordi arrangementene ikke kommer i veien for låtene  -og Drakes stemme og gitarspill har god plass i lydbildet. Musikken er en fryd for øret hele veien med sanger hentet fra øverste hylle. Oppfølgeren Bryter Layter (1970) var et bevisst forsøk på en mer kommersiell produksjon. Vi aner en litt lystigere og leken Drake. Låten Hazey Jane II er det nærmeste han noensinne kom ren pop. Som på debuten får Drake drahjelp fra blant andre Richard Thompson og Dave Pegg fra Fairport Convention. John Cale fra Velvet Underground var med og arrangere låten Northern Sky hjemme hos Drake i Tanworth-In-Arden. På Pink Moon (1972) finner vi Drake alene tilbake. Dette er platen som har gjort ham til den kultfiguren han er i dag. En plate så naken og ærlig, så tidløs og vakker. Så full av stor poesi. Sunget med en stemme av en annen verden.Tekstene er som ofte før inspirert av engelsk litteratur og fransk poesi, men gir bare små hint om hans egen psykiske tilstand. Manglende platesalg og oppmerksomhet fra omverdenen ga nok næring til depresjonene han sleit med. Det som engang var kilden til inspirasjon ble nå veien til hans tragiske død.

Fame is but a fruit tree
So very unsound.
It can never flourish
Till its stock is in the ground.
So men of fame
Can never find a way
Till time has flown
Far from their dying day.

fra sangen Fruit Tree er skremmende selvprofetisk. Time of No reply CDn er en fin samling av hjemmeinnspillinger og alternative versjoner. I tillegg får vi med de siste fire sangene Drake spilte inn. Karakter 6/6