tirsdag 11. januar 2011
Bloodlines anmeldelse
Et sted i tjukkeste backwoodland i Kentucky finnes det en gård der en spinngal familie av mutanter og degenererte brushoder holder til. Innavlet - og hjemmebrenten -er i ferd med å ta knekken på dem. Løsningen er å kidnappe unge jenter på gjennomreise og la gladiatoraktige dødskamper avgjøre hvem av dem som er sterkest - før den "heldige" vinneren voldtas av Billy Bob Hackford, familiens sjefsgalning. Det er inn i dette vepsebolet sørstatsdamen Amber Strickland trakker da hun motorhavarerer med bilen på landeveien inni svarteste granskauen. Men Amber har bein i nesen og slår tilbake - og dessuten har hun to handlekraftige brødre som leter etter henne. Joda, dette er jo en setting som vi har sett noen ganger tidligere. Synd da at karakterene her er så hule, er så utrolig dølle og lite troverdige i all sin naivitet, at det knapt er til å holde ut. Skuespillet er ganske rævva over hele linjen, med enkelte unntak. Ikke veldig spennende eller interessant på andre måter heller. Det er ikke nok gørr, ikke blod nok, bare litt trash innimellom. Da koker det hele ned til et par morsome øyeblikk, som etter Hackfords sexscene; I want to have a baby. - What?...that's sick.... - you are my fucking sister. Men det holder dessverre ikke i lengen. Skuffende film dette. Karakter 2/6