Conan the Barbarian anmeldelse

Lille Conan blir vitne til at familien blir slaktet ned av en gjeng krigere som herjer under den fryktede Thulsa Doom. Etter 20 lange år som slave får Conan sin frihet og jakten på de skyldige kan begynne. Hvor og når dette finner sted er usikkert. Vi befinner oss i en barbarisk verden der vikingestetikk, mongolsk kamptradisjon og dråper med Huner, Egypt og post-Atlantis tullball utfolder seg i en salig blanding. Dette er et storslått fantasy/eventyr som ikke utgir seg for å være noe annet enn nettopp det. Det er ukomplisert action med de sedvanlige doser moro og poffe. Enkelte ting bikker litt utenfor kanten her, men humoren viser at filmen ikke tar seg selv for høytidelig - til tross for den pompøse musikken. Arnold er Conan like mye som Connery er Bond og  selv Arnolds rare aksent er ikke malplassert her. Dette er både underholdende og stødig laget - og langt unna den kalkunen det lett kunne blitt. Arnold begynner forøvrig her rekken av sine velkjente one-linere. Sjekk denne: -Conan, what is best in life? 
-To crush your enemies, see them driven before you, and hear the lamentation of their women. Kult! 4/6