Fem mennesker blir sittende fast i en heis i en svær bygning i Philadelphia. Like før har en fyr begått selvmord ved å hoppe ut av den samme bygningen. En av vaktene mener han ser djevelens ansikt på en monitor som overfører bildene fra overvåkningkameraet inni heisen.
When I was a child, my mother would tell me a story about how the Devil roams the Earth. Sometimes, she said, he would take human form so he could punish the damned on Earth before claiming their souls. The ones he chose would be gathered together and tortured as he hid amongst them, pretending to be one of them. I always believed my mother was telling me an old wives' tale.
Grusomme ting begynner etterhvert å skje der. Kan djevelen virkelig være blant dem? Filmen lyktes bra med å bygge opp klaustrofobisk spenning samtidig som vi får vite mer og mer om karakterene. En sjefsetterforsker av en purk blir satt på saken. Kan en kjip hendelse i livet hans fem år tilbake ha noe med saken å gjøre? Interessant setting dette her, men det koker ut i lite, etterhvert rot, tøys og kjedsomhet. Og kristen moralisme og logikk ala "If the Devil excists, then there must be God also" blir bare kleint, teit og latterlig. At djevelen - som jo er en kristen oppfinnelse anyway - skulle koke rundt i en heis og leke flasketuten peker på virker ikke veldig sannsynlig. Har han ikke annet å ta seg til? Er det ikke noe gøy å være stemmer inni hodene til folk lenger? Har han begynt å kjede seg? 3/6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar