Mad Max anmeldelse

Australia i nær framtid: Samfunnet har av uklare årsaker kollapset  - terror og lovløshet regjerer i et dystopisk ødeland i en post-apokalypstisk verden. Men terroren bedrives ikke av et totalitært regime, den bedrives av anarkistiske elementer: En gjeng med spinngale bikere som plyndrer, dreper og lager kvalme. Å holde kjøretøy i gang er livsviktig,  jakten på bensin og olje er førsteprioritet. Mel Gibson er purken som - etterhvert drevet av et sterkt hevnmotiv - får jobben med å rydde opp i kaoset . Bra stemning, miljøskildring og action med fine porsjoner ultravold og drap,  men virker muligens noe datert mot dagens actionfilmer. Dessuten er noen av karakterene uklare og rotete. Det skal dog nevnes at det er ikke alle lavbudsjettfilmer som kommer så godt fra det som denne. Plotet er noe forutsigbart - men evner likevel å skape interesse og spenning, spesielt mot slutten  - som er god. Der har Gibson en liten hevnseanse som skaperne av Saw-filmene utvilsomt lot seg inspirere av. Som Mad Max er Gibson bare kul, senere ble han som kjent mest boring. Dette er en liten kult-klassiker. To oppfølgere fulgte - ikke ille de heller. 4.5/6