Ilsa, the Tigress of Siberia anmeldelse

Ilsa - som vi ble kjent med i filmen She Wolf of the SS (1975), er tilbake som kommandant - denne gang i en fangeleir i kaldeste Sibir - Gulag 14 for å være helt nøyaktig. Vi befinner oss i 1953 og Ilsa er Kamerat nå - Hitlers brune undikk er byttet ut med Stalins røde. I leiren er det nok å gjøre, som å torturere fanger eller la dem bli tigermat. Innimellom festlighetene blir det også tid for Ilsa til å hygge seg med sine medoffiserer - gjerne flere på en gang. De obligatoriske mykpornoscenene er selvsagt inkludert ludderi, lesberi og fallera. Naturligvis har leiren sin egen spinngale "Dr. Mengele" doktor med sine høyst tvilsomme eksperimenter på plass. En av de politiske fangene, Andrei Chikurin, viser seg å være en hard nøtt å knekke. Hverken elektrosjokk eller Ilsas tilnærmelser, ja, ikke engang et bilde av Stalin! får ham til å skifte side. Midveis får vi en artig overraskelse; plutselig er vi i Montreal i 1977 og følger noen russiske hockeyspillere på horehus. Chikurin er en nøkkelperson også her. OK OK. Dette er ploitation, og det skal jo være litt sleazy, camp og thrash. Vi får bære med oss at ingen av karakterene ser 24 år eldre ut i filmens andre halvdel. At ting som skal være kjipe og skumle bare blir teite og at mykpornoscenene mest får oss til å le. At skuespill og regi er nesten ikke tilstede eller at ting stort sett ikke henger på greip må vi også bare leve med. Pluss for noen oppfinnsomme og morsomme øyeblikk, ikke minst scenen der en vannseng fylt opp med bensin sprenges. Vittig. Håndbakscenen med motorsagene er nydelig rå. Bra! Det er ikke veldig givende dette totalt sett, men Dyanne Thorne er med - det er vel det viktigste? Dette er forøvrig den siste - av fire - Ilsa-filmer som ble laget på 70-tallet. De to andre er Ilsa, Harem Keeper of the Oil Sheiks (1976) og Ilsa - The Wicked Warden (1977). Hvor la jeg den neste Ilsa-filmen mon tro?