Forskere i Alaska finner en UFO i isen. En alien blir etterhvert tint opp og begynner å lage kvalme. En klassiker dette, eller ? Nei, dessverre ikke i min bok. Det blir aldri skummelt eller ekkelt eller noe som helst. John Carpenter, derimot, får i sin nyinnspilling fra 1982 fram fin stemning, uhygge og paranoia. Her blir det mest mas fra en rekke kjedelige karakterer som står i veien for hverandre og for oss seere. Mens det jaktes på Tingen er det selvsagt også tid til å flørte med noen av forskningsstasjonens damer, som stadig er på farten og serverer kaffe! (Det er vel viktig å få i seg nok koffein når en jakter på aliens.) Vi får sjelden følelsen av at vi befinner oss i utkanten av verden under ekstreme forhold. Selve Tingen er bare helt latterlig; en stor mann (James Arness) i et teit kostyme - det er nesten som vi kan se glidelåsen i monsterdrakten. I Don Ziegels Invasion Of The Bodysnatchers (1956) får vi f.eks masse uhygge med enkle grep, uten monstere. Den obligatoriske diskusjonen mellom "to destroy it" og "save it for science" får vi og. Litt sånn post-Hiroshima ikke la vitenskapen få kødde med ting den ikke burde kødde med moralpreik. Nei, dette er blodfattige greier som ikke har holdt seg spesielt godt. De lærde strides om det var Christian Nyby eller selveste Howard Hawks som regisserte dette. Stor skuff uansett. 2.5/6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar