Ellen Ripley blir tilfeldigvis funnet av et bergingsskip - etter 57 år i rommet, som eneste overlevende fra frakteskipet Nostromo - der mannskapet ble utryddet av en ondsinnet fremmed skapning. The Company, Ripleys arbeidsgiver, er pissed pga tapet av Nostromo. Det viser seg at det er etablert en koloni på den samme planeten som Alien ble oppdaget. Nå er all kontakt med denne kolonien brutt og en gjeng med soldiers er på vei for å finne ut hvorfor. Vår heltinne blir - noe motvillig - med på oppdraget, Etter en halvtimes koseinnledning starter selve filmen; en sinnsyk andrenalinkick sci-fi action-grøsser som mangler sidestykke i filmhistorien. Regissør James Cameron, som hadde gjort The Terminator noen år tidligere, imponerer med stødig regi og klokskap. Mye av stemningen og design og setting fra den første filmen er ivaretatt. Selv om det kryr av Aliens her ser vi dem aldri klart og lenge av gangen, et grep som gjør dem mye skumlere, som i den første Alien-filmen (1979). Likandes karakterer gjør at vi rekker å bry oss om dem før de dauer, og Ripleys forhold til lille Newt er dessuten en fin ironisk kommentar til avslutningen og oppgjøret med mamma-alien. Weaver ble utrolig nok Oscarnominert, men feigingene i Akademiet avspiser naturligvis alltid denne type filmer med de sedvanlige Special effects-prisene. Filmen finnes i to versjoner. Sjekk helst ut Directors-cut versjonen på hele 154 minutter - den inneholder flere interessante bortklipte scener - du merker ikke at tiden går anyway.5.5/6
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar